kjære gud.tenkte jeg skulle skrive til deg om rusens makt på mennesker.selv er jeg en sjel som fikk ærfare det selv.mange år med lidelse,sorg,utmattelse og utrygghet rundt meg.snøstorm,regnvær og solskinn.sjelen min vandret av sted på den gale vei,og jeg kunne ikke gjøre noe for å stoppe den.det eneste som var igjen av verdi i denne fortapte sjelen,var hjerte.lengsel,savn,smerte og håpet.tro,håp og kjærlighet.jeg visste at visst jeg bare trodde nok ,ville det komme en å hjelpe meg på rett vei.alle kan oppleve mirakler i livene sine.det har jeg gjort.og nå vil jeg mer enn gjerne dele det med deg.det var en kald novemberdag i bergen.alle hastet.enten te jobb,skoler og barnehagene osv denne dagen.midt i blandt dem satt en forfrosset dame og hutret.hun dro den tynne genseren tettere rundt seg menst hun ba en stille bønn.kjære gud,hjelp meg.for jeg orker ikke leve mer.tårene randt ned hennes forfrosne kinn,men frøs fort til en liten istapp.alle stirret på henne med et foraktet blikk som lignet avsky.hun tente den lille sneipen hun hadde hatt i bukselommen.snøen dalte ned so vakkert ned fra den klare kveldshimmelen.hun bestemte seg for å gå.finne seg et krypinn for natten,før natten kom.akkurat når hun skulle reise seg fra den kalde benken,så hun rett inn i øynene til en engel.hadde hun begynt å hallisunere?kan jeg få lov å låne deg jakken min?sa stemmen til henne.du er jo blåfrossen,stakkars deg.hun klarte ikke få fram ett eneste ord.......hun gråt.gråt av glede.for ingen før hadde vert så snill med henne noengang.stemmens hans hadde merkelig nok en utrolig beroligene effekt på henne.hun kjente ette,og hun følte seg trygg.jeg vil hjelpe deg ,sa han.til et mye betre liv,slik du fortener og gjøre sa han.kom la oss gå.bilen min står her borte .det var for godt til å være sant,tenkte hun.dette måtte vere en drøm,tenkte hun.hn kløp seg hardt i armen.men det var ingen drøm.du er trygg nå,sa han.folk i bergen by hadde nå stoppet opp for å se på denne slitne rusmisbrukern.hadde ikke folk annet og ta seg til i disse dager ,enn å stirre på en dame som hadde det vanskelig?sammen gikk de mot den grønne bilen hans.....du er trygg nå,sa han stille...hun stoppet opp og såg opp på himmelen.mens hun sa,takk,kjære gud for at du hørte  min bønn...,nå vil jeg leve..