hei,folkens.først vil jeg begynne å fortella litt om meg.jeg er en dame på 33år som haar 4 nydelige barn,som jeg forguder mer enn noe ant her i verden.desverre har ikke alltid livet mitt vert so bra.men hvem sa at livet var en dans på røde roser?jeg har hatt en vanskelig oppvekst,noe jeg ikke unner noen barn og ha.so bar det i fosterhjem,men desverre ikke so bra der hell.allerede som 16 åring ,bodde jeg hos venner,her og der i bergen by.noen ganger på gaten.20 år fikk jeg min førstefødte.men det varte ikke lenge før barnevernet tok hun fra meg.på det tidspunktet bodde jeg på et mødrehjem i fana.etter det,ble hjerte mitt revet i 1000 biter.jeg begynte å bruke heroin og det ballet bare mer og mer på seg.til slutt var nettet so stort ,at jeg ikke kom meg ut av det igjen.nå har jeg vert rusfri i snart 8 år.har de 3 minste boende hos meg i dag,noe jeg er evig takknemlig for.de betyr alt for meg.har alltid hatt tro på meg selv,og det har jeg hatt igjen for.samboeren min er verdens beste far for dei,med et sjevt smil ,og et hjerte større enn gull og rubiner til sammen.han var og den reddene engelen ,jeg trengte ,for å komme meg ut av dritten.og jeg vil takke sønnen til mannen min som gjorde dette mulig for meg.han er bare helt toppers.uten hans hjelp ville ikke denne siden noen gang sett dagens lys.skal begynne på utdannelsen min i august.drømmen min er å få bli barnevernspedagog.helt fra jeg var i tenårene har det vert mitt mål.og nå blir da endelig realisert.man må aldri miste troen på en selv.det er alltid ett håp for alle.hvem sa at livet er en dans på røde roser?
bra :)
SvarSlett